Kognitiv terapi

Kognitiv terapi, som også kalles kognitiv atferdsterapi, retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser.

Grunntanken i terapien er at følelser og atferd i høy grad blir bestemt av hvordan du tenker. Kognitiv terapi har etter hvert blitt meget godt dokumentert gjennom empirisk forskning. Det er i dag en betydelig mengde studier innenfor internasjonal forskning som støtter effektiviteten av kognitiv terapi.

Målet med kognitiv terapi er å ufarliggjøre og trene opp evnen til å mestre påkjenninger via egne erfaringer. Du får innblikk i egne negative tankespor. Et sentralmål i kognitiv terapi er at du skal bli din egen terapeut. Dette gjøres ved kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir deg selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og forebygging av tilbakefall.

Kognitiv terapi oppleves av de fleste som en fornuftig og jordnær måte å jobbe for å få kontroll sine problemene. Det er utviklet tilnærminger som er spesielt tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for psykiske og somatiske lidelser, både hos barn og voksne.

Et viktig utgangspunkt for den kognitive tilnærmingen er at det er en glidende overgang mellom normal fungering og psykiske lidelser; det dreier seg om gradsforskjeller. Derfor vil vi alle, i hvert fall til en viss grad, kjenne oss igjen i hva et menneske med psykiske helseproblemer opplever.

Kognitiv terapi er en godt dokumentert behandlingsmetode for blant annet

  • depresjon
  • angstlidelser
  • rusmiddelproblemer
  • sinneproblemer
  • psykoselidelser
  • spiseforstyrrelser
  • søvnvansker
  • kroniske smerter
  • vedvarende utmattelse
  • psykiske helseproblemer som skyldes traumer og mishandling, for eksempel posttraumatisk stresslidelse
  • svekket selvfølelse
  • samlivsproblemer
  • personlighetsforstyrrelser
  • kognitiv terapi er også et viktig supplement i behandling av en rekke somatiske sykdommer